Westernridning er en ridestil som ble innført i Amerika av de spanske conquistadorene. Krigføring fra hesteryggen krevde hester som kunne ris på èn hånd og med god bruk av vekthjelp (sits) og skjenkler. Rytterne var krigere og måtte utføre en rekke håndgrep med våpen fra hesteryggen. Senere ble ridestilen videreutviklet på de amerikanske ranchene og præriene. Langt tilbake til det gamle ville vesten i USA benyttet cowboyene hestene i sitt daglige virke og hesten ble et uvurderlig viktig arbeidsredskap. Ridestilen ble utviklet som følge av alt cowboyene måtte utføre fra hesteryggen og for å være effektiv måtte hest og rytter samarbeide optimalt. Videre overtok maskinelt utstyr mye av jobben, som ga cowboy og hesten mer fritid. I denne fritiden begynte cowboyene å konkurrere mot hverandre for å finne ut hvem som hadde den beste hesten. Dette er den tidligere starten på westernridning som konkurranseform.
Westernridning kan på mange måter sammenliknes med dressur, hvor hest og rytter skal være i samspill og harmoniske. Hestene jobbes med minimale hjelpere og kommandoer, og i stor grad med vekt og sjenkler, med lett kontakt på tøylen og læres opp til å bære seg uten støtte fra tøylen. For å få en hest til å lystre små signaler og være en fornøyelse å ri, er det viktig at hesten trives med det den gjør, at den har lyst til å gjøre det, og ikke minst at den forstår hva vi vil den skal gjøre.
I dag finnes det over 20 ulike klasser innen grenen western. Vi tar for oss de mest vanlige under.
HALTER
Dette er westernridningens utstillingsklasse for quarter- og painthester der eksteriør og bevegelse bedømmes. Hesten vises fra bakken med lærgrime i leietau, og med kjetting. Her gir det et godt inntrykk om hesten er skinnende ren og velstelt. En god halterhest fremstår velmuskulert og i et godt hold med typisk rasepreg. Den bør være letthåndterlig og tålmodig. Den som viser hesten (“handleren”) skal være pent antrukket som gir dommeren et godt inntrykk av en pen ekvipasje. En og en viser frem hesten sin i skritt og trav. Deretter blir alle stilt opp og dommeren tar et visuelt overblikk over hesten fra alle sider. I denne klassen er hvert poeng tellende og viktig med tanke på avlsvirksomhet. Innenfor halter finnes det et bredt utvalg av forskjellige bedømmings klasser basert på hestens alder og kjønn.
SHOWMANSHIP AT HALTER
Showmanship er en utvidet klasse basert på Halter. Denne klassen ble dannet for at "handler" skulle bedømmes på sin vanskelighetsgrad, kontra i Halter hvor kun hesten stilles ut. Denne klassen vises også hesten fra bakken i grime og leietau. Klassen er åpen for alle raser og det er fremviseren (handleren) som blir bedømt. Her er det om å gjøre å vise hvordan han/ hun kan håndtere og kommunisere med sin hest. Det er faste regler på hvordan man skal bevege seg og vise hesten i forhold til hvor dommer står. Dette er en ypperlig klasse for miljøtrening av hester og for tilvenning til stevner. Her er det veldig viktig at handleren er velkledd og det er ikke sjelden man ser glitter, bling og godt gjennomførte antrekk.
TRAIL
Dette er en rideklasse hvor presisjon og samspill mellom hest og rytter kommer i fokus. En rekke hindere settes opp på arenaen. Alle disse momentene simuleres fra naturlige hindringer ute i naturen, noe cowboyene kunne møte på daglig i sitt virke. Selv om naturlige hindre kan være vanskelige å sette opp og organisere på en lukket arena, benyttes simulanter som bommer, kunstige broer, trail gater (porter) osv. Klassen er åpen for alle hesteraser. Trailbanen settes opp som et miljø der ulike momenter skal presenteres. Her er det for eksempel tempovekslinger, galoppbytter, jog, skritt, rygging og vendinger. Rekkefølgen på banen oppgis på forhånd og rytterne må huske mønsteret. Trail er en gren hvor hesten må være meget lydig for hjelperne og disiplinert. Hesten må ikke berøre bommene, dette gir poengtrekk. En og en ekvipasje går gjennom mønsteret.
REINING
Er den offisielle godkjente westerngren underlagt FEI, altså også en Olympisk gren. Reining er grenen hvor man har skilt ut øvelsene som finnes i det daglige rancharbeidet med kveg, og satt det sammen til et mønster. Dette er nok den mest utbredte og mest populære grenen verden over, sammen med Western Pleasure. Denne grenen er også åpen for alle raser, men quarterhesten dominerer. Dette grunnet både bygning og lynnet.
Reining krever en lydig, smidig og meget velbalansert hest. Det er gjerne hester av den mindre typen som konkurrerer her da det kreves kjappe tempovekslinger og øvelser generelt. I denne grenen inngår volter i forskjellige størrelser og tempo, galoppskifter, sliding stops (glidende stopp), rollbacks (hurtig tilbakevending), spins (rotasjon) og rygging. Mange av øvelsene i denne grenen er Quarterhesten spesielt avlet frem mot, og utfører momentene da også enklest med tanke på fysikken og avlede egenskaper generelt.
Reining er en noe mer fartsfylt gren sammenlignet med mange av de andre grenene. Man er inne på banen alene. Her skal selvfølgelig hesten være like lydig og disiplinert, men utstyret(sal og rytters bekledning) er ikke så dominerende som i Trail og Western Pleasure. Salene er gjerne noe mindre utsmykkede og det samme gjelder utstyret til rytter. En pen skjorte og for eksempel chaps er mest benyttet.
Reining bedømmes i korte trekk på rideveier/nøyaktighet og utførelse av øvelsene, samt rytters innvirkning. I reining er det en rekke mønstre som setter sammen de obligatoriske momentene i ulik rekkefølge. Rytter som rir feil mønster blir diskvalifisert.
WESTERN RIDING
Westernridningens svar på engelsk dressur? Utføres etter et på forhånd gitt mønster som i de andre grenene. Her vises hestens lette bevegelser, gode balanse og ellers hestens vilje til å samarbeide med rytter, god ridbarhet og nøyaktige rideveier. Man er inne på banen alene. Mønsteret innbefatter bla., skritt, trav, galopp/galoppskifte, tempovekslinger og rygging. Bommer på bakken er også inkludert, og det gjelder blant annet å takle riktig avstand og ha evne til å holde en god rytme generelt. Et vel utført ritt skal være uten synlige hjelpere og kun med en lett kontakt med munnen som i de andre grenene. Her kreves en hest som bærer seg godt selv og en rytter som rir godt teknisk. Utstyret til hest og rytter i denne grenen er likt som i Trail og Western Pleasure. Bedømningen legger stor vekt på hestens bevegelser og gjennomføring av mønsteret, samt rytters innvirkning og ellers det helhetlige.
WESTERN PLEASURE
En av de mest populære og største grenene i USA og ellers i verden, akkurat som Reining. Her skal man vise at hesten er lettridd, myk, følsom og god å sitte på og selvfølgelig lydig og disiplinert. Hestene rides i alle gangarter med lett kontakt med munnen og uten synlige hjelpere og skal kunne bevege seg i et samlet tempo. Western Pleasure ris kun på firkantsporet og man har ikke lov å ta volter (bortsett fra når man bytter hånd) eller vende diagonalt igjennom banen. Dette innebærer et mønster på stort sett rakt spor og man er inne på banen med andre samtidig, og dette er derfor da noe av vanskelighetsgraden. Man har kun lov til å ri forbi hverandre på innsiden. Om man rir tett inn foran eller bak en annen deltager med for kort avstand og uten å vise hensyn, trekkes man i poeng og kan også diskvalifiseres om sikkerheten/hensyn til andre konkurrenter ikke ivaretas. Denne grenen krever derfor også en meget rolig, harmonisk og disiplinert hest, som beveger seg naturlig og med god ridbarhet. Utstyret til hest og rytter i denne klassen er meget dominant med mye utsmykkelse og “finish”, noe som er med i bedømmingen av det helhetlige. I Western Pleasure benyttes gjerne hester av den langbente og lettere typen. Quartere med mer innslag av fullblod er ikke uvanlig og kontrasten blir da ofte stor i forhold til de som er avlet for Reining, særlig om vi ser på klasser fra utlandet. Denne klassen er også åpen for alle hesteraser, med mindre annet er forhåndsbestemt.
WESTERN HORSEMANSHIP
Dette er en todelt rideklasse. Av navnet vektlegges bedømmelse av rytterens ridedyktighet, sits og hjelpere, samt det helhetlige inntrykk hvor utstyret også skal ha en finish mellom rytter og hest. Klassen begynner med et individuelt mønster hovedsakelig over midtlinjen på banen. I den individuelle delen kan mønsteret inneholde rygging, vending, holdt og overganger i alle gangarter, også med galoppbytte. Vanskelighetsgraden er bla. den lille plassen alle øvelsene skal gjennomføres på, derfor kreves det et særs godt samarbeid, (horsemanship mellom hest og rytter). Deretter rir alle deltagerne ut i klassen samtidig på firkantsporet for bedømming som i Western Pleasure.
CUTTING
I cutting jobber rytter og hest som et team. Her er det om å gjøre å vise fram hestens lydighet og smidighet ved å håndtere en kalv. Man har et team på fire ryttere, to som hjelper med og holde kuflokken samlet og to som passer på at kalven ikke løper ut av arenaen.Navnet cutting kommer fra det og skulle hente ut en kalv, “Cut out from the herd.” På under 2,5 minutter skal man få ut to kalver, den ene kalven skal hentes fra midten av flokken og den andre kan hentes fra utkanten. Du som rytter skal ikke hjelpe hesten med å følge kalven, hesten skal kun jobbe ut i fra sine gjeterinstinkter, også kalt «cow sense.» Hest og kalv skal jobbe som et speilbilde. Man skal også holde kalven ut fra flokken og ikke la den slippe inn igjen.
WORKING COWHORSE
Working cow horse deles inn i to deler, der man i den første delen skal ri et reiningmønster og i den andre delen blir det sluppet inn en kalv der man skal drive den i et spesielt mønster. Mønsteret består av og først skulle holde kalven nederst i arenaen, dermed drive den oppover langs med gjerdet uten at den skal være i nærheten av gjerdet, deretter ta den med seg inn i midten av arenaen for og få den til og gå i en liten sirkel, først den ene veien og så den andre før kalven blir utslitt. Her blir man bedømt etter fart, balanse og hvor godt hesten lytter til rytteren.
TEAM SORTING
Denne disiplinen er en morsom og underholdende gren innen westernridningen. Her er to og to ryttere på lag. Målet er å sortere 10 kalver i numerisk rekkefølge på kortest mulig tid. Arenaen har et metallgjerde i et 8-tallsmønster med en sluse på midten. De kalvene som er adskilt holdes separert fra resten av flokken men sorteringen fortsetter. Kalvene er uforutsigbare og smarte til tider. Dette er klasse der både barn og voksne kan ri på samme lag.
HUNT SEAT EQUITATION
Dette er en klasse som minner om Horsemanship. Hvor ekvipasje skal fullføre ett mønster, etterfulgt av railwork. Hunterklassene ris paradoksalt med engelsk utstyr. Det vil i korte trekk si lyse ridebukser, skjorte, ridejakke, hjelm og engelsk sal samt hodelag. Hestene som oftest benyttes i denne grenen er den noe mer langbente, edle typen som i Western Pleasure.
HUNTER UNDER SADDLE
Denne klassen minner i utførelsen om Western Pleasure. Hesten skal dog rides i en noe høyere form og med mer fremdrift i gangartene. Man rir på firkantsporet og hestens gangarter og form og rytterens sits blir lagt vekt på. Man rir lettridning i trav og under galopp har man en noe lettere sits og slipper hesten mer frem. Hunterklassene ris paradoksalt med engelsk utstyr. Det vil i korte trekk si lyse ridebukser, skjorte, ridejakke, hjelm og engelsk sal samt hodelag. Hestene som oftest benyttes i denne grenen er den noe mer langbente, edle typen som i Western Pleasure.
HUNTER HACK
I Hunter hack er utstyret og “type” hest samme som i Hunter under saddle. Men man rir ikke kun på firkantsporet, men en ridevei hvor det inngår at man skal hoppe over 2 stk. hindere mellom 60-90 cm. Dommerne legger vekt på mye av det samme som i grenen over, og at tempoet og rytmen under hele utførelsen er den samme også før/etter hinderne. Ujevn rytme og gangartsbryting trekkes hardt ned på. Dette er grener som mange nå i senere tid velger å delta i da det minner mye om den klassiske ridestilen mange er kjent med fra før. Da hestene som også benyttes ikke nødvendigvis må være så retningsavlet som feks. i Reining/Cutting, kan de fleste typer benyttes som viser alle gangartene naturlig og uanstrengt. Flotte grener dette med tanke på rekruttering og også meget populære grener i f.eks. USA.
BARREL RACE
Dette er en rodeoklasse som inngår i en felles betegnelse som timed event, altså en tidsdisiplin. På raskest mulig måte og etter gitt mønster skal hest og rytter runde tre tønner på arenaen. Denne klasser kombinerer hestens atletiske egenskaper og en god horsemanship fra rytterens side. Dette er en svært fartsfylt disiplin og små marginer kan gi store utslag i sluttiden. Dersom ekvipasjen er borti en tønne i rittet gis tilleggstid på 5 sek for hver tønne man velter. Alle raser kan benyttes i denne disiplinen.
POLE BENDING
Dette er også en tidsdisiplin hvor rytteren rir slalåm mellom påler (rør av PVC) med gummi- eller plastfot. Det settes opp seks pinner på en linje, med 6,4 meter mellom hver. Det er om å gjøre å ta seg gjennom slalåmløypa på kortest mulig tid. Velter man en påle får man 5 sekunder tilleggstid pr påle.
TEAM ROPING
Dette er en tidsdisiplin hentet fra rodeoene i USA. Her er det to ryttere som skal fange en okse hvor den ene fanger hornene (header) og den andre fanger bakbeina (healer). Begge starter fra hver sin startboks bak oksen. Oksen gis et lite forsprang og tiden starter idet oksen passerer en startlinje. Tiden stoppes når rytterne har stoppet oksen. Denne disiplinen er en av de største sportene generelt i USA. I denne disiplinen kan menn og kvinner konkurrere i samme klasse.
ROPING (Tie down roping)
Dette er også tidsdisiplin hentet fra rodeoene i USA. Roping stammer fra gårdsarbeidet til cowboyene, der de fanger en kalv som skal merkes, vaksineres eller kastreres. Det blir benyttet lassoer for å fange kalvene.
I grenen tie down roping starter rytteren i en startboks med kalven foran seg i en såkalt “shoot”. Kalven gis et lite forsprang. Tiden starter når kalven passerer en startlinje. Rytteren skal da ri opp bak kalven, kaste sin lasso over hodet på kalven og gjøre et avsteg fra hesten. Deretter bindes tre av beinene på kalven og kalven må ikke kunne reise seg de første seks sekundene etter at cowboyen har gitt signal til dommeren om at han er ferdig.
I Norge er det ikke lov til å bruke ekte kalver, derfor brukes det noe som kalles for en dummy-ku, en kalv laget av glassfiber eller gummi som trekkes på en slede bak en ATV. Det blir brukt lassoer for å fange dummyen. Det blir også brukt spesielle ropingsaler som er laget for å takle mer belastning på hornet og en bakgjord som hindrer salen i å tippe fremover ved stopp.
Innenfor roping finnes det også flere grener slik som «dummy stopping,» «dummy roping,» «dummy tying» og «breakaway roping.» Mer om disse grenen kan fås ved henvendelse til WRAN.
HVILKE HESTER KAN BENYTTES I WESTERNRIDNING?
Westernridning er av flere oftest knyttet til at man må ha quarter eller paint, men det handler i liten grad om raser. Stort sett kan alle hesteraser benyttes i westernridning da det er selv ridestilen det hele dreier seg om. Det er likevel mange ryttere som har gått over til Quarter- og Painthester på grunn av deres mangfoldighet, nedarvede egenskaper for westernridning og fremfor alt deres flotte temperament. Hestene av denne typen er lettlærte, varierende i høyde og type ettersom hvilken gren de er avlet frem mot, og fungerer like godt for barn som voksne.
I mange av grenene og på bakgrunn av at hestene skal være selvbærende på en hånd, er disse hestene avlet med kraftigere bakpart, godt understilte bakbein og noe flatere overlinje enn andre raser. En quarter- og painthest blir mellom 145 – 165 cm høy som fullvoksen og er derfor et godt alternativ innen flere grener. På et høyere nivå innen westernsporten, eller om rytter vil utvikle seg lenger, anbefales hester som er mer retningsavlet for dette som quarter eller paint. Vil man derimot ikke legge så vekt på konkurranse, poeng og avl kan de fleste andre raser benyttes. Araberhesten verden over tatt i betraktning- er nok den som har vist seg å fungere best bortsett fra quarteren. Det arrangeres for øvrig westernstevner for alle raser både her hjemme og i Sverige